Sørbys Unita, en ekte solskinnshistorie
Av og til møter man en hest som gjør et spesielt inntrykk på deg, og ikke minst møter man mennesker man knytter spesielle bånd med. Mennesker man plutselig føler man har kjent hele livet, men egentlig bare har kjent en kort stund.
I begynnelsen av april 2010 ringte Inger til meg, hun fortalte en utrolig historie om Sørby`s Unita. En ponni hun eide sammen med sin datter, og som barnebarna brukte som sprangponni. Unita hadde brukket beinet under en ridetur i februar, og hadde stått oppbundet i en boks på Bjerke siden da. Veterinæren mente nå hun kunne skrives ut, og begynne en rehabiliterings periode på ca 3 mnd. Med Inger i spissen kom hele familien og Unita til Stall Pandora i slutten av april, og en mer engasjert familien skal du lete lenge etter. Her var det kun Unita`s sikkerhet og velvære som sto i sentrum, koste hva det koste ville!!
Så da startet vår reise sammen med Unita. I Stall Pandora`s ånd fikk hun raskt kallenavnet Anita!! Vi har er "lei" tendens til å gi hestene "våre" menneske navn!! I de 14 første dagene sto hun inne på boks. Løs!! Og kunne rulle seg og bevege seg fritt for første gang på 7 uker!! Vi børstet og stelte, koste og klappet for at hun skulle bli kvitt all "dø" pels og klinikkmøkk som hadde samlet seg etter lang tid på klinikken. Kjetil begynte å gå turer med henne, det var godt å ha store Kjetil til det!! Hun var nemlig veeeeldig glad for å få lov til å bevege seg litt!! Etter 14 dager på boks fikk hun komme ut, i den aller minste sykepaddocken vår som er 5 x 5 meter!! Ikke mye å skryte av, men for Anita var det som å komme ut på et kjempe beite!! Hun storkoste seg i vårsolen!!
Så begynner vi å ha henne på Vitafloor. Hun trengte å få igang systemet sitt. Spesielt muskulaturen hadde behov for hjelp, og vibrasjonsgulvet gjorde underverker for henne. Det friske bakbeinet hennes hadde tatt hele støyten etter bruddet og var tjukkt som en tømmerstokk. Etter et par dager på gulvet er det helt normalt, og rygg og bakpart blir sakte men sikkert bedre.
Etter 1 mnd begynner vi med litt forsiktig trening. Hun er med på leietom når vi kjører, og jeg tommekjører henne. Hun oppfører seg eksemplarisk og synes det er stas med arbeidsoppgaver!! Hun går ute hele dagen, og har slått seg helt til ro.
I begynnelsen av juni dro vi avgårde for å da nye bilder av bruddet. Tror alle innvolverte var en smule nervøse, men Anita tok det hele med knusende ro! Beinet så meget bedre ut, men bruddlinjene var fremdeles godt synlige og veterinæren synes vi skulle fortsette med sammen treningsopplegg enda 1 mnd før nye bilder.
Nå har endelig sommeren kommet og vi flytter Anita ut på gress. Små strømgjerder blir flyttet rundt for at hun skal ha tilgang til mat!! Hun har etter mye børsting og vitamin sprøyter fått sommer pels, og ser strålende ut. Og ikke minst....vi får besøk av hele familien!! Super koselig og alle jentene er helt i hundre over å se Anita igjen. Men det er ikke vanskelig å se at det er Maddi som er hestejenta i familien, hun blir stående å børste og kose mens de andre jentene er over alle hauger!! Derfor måtte hun få gleden av å være første mann i salen etter ulykken!! Forsiktig skritting, men Maddi var verdens lykkeligste jente!! Sånt varmer!!
I slutten av juli var det igjen tid for nye bilder, og igjen var veterinærene positive!! Endelig tillatelse til større paddock og mer ridning!! Jippi.
Den siste mnd Anita her hos oss går ting fort. Treningen går fra skritting, til travarbeid og gallopp turer i skogen! Anita stråler, og synes livet er helt topp!! Vi jobber masse på banen og hun er en helt fantastisk ponni å ri på! Vi flytter fra små paddocker til store, hun må være klar for store områder når hun kommer hjem til Son.
Vår eneste bekymring nå en nemlig luftegården, ellers er nok beinet sterkt nok til det meste!!
I slutten av august kommer hele familen opp igjen...denne gangen med henger. Jentene er helt elektriske av glede, og Anita står der og venter på dem.
Vel hjemme i Son går alt helt flott, Anita går ute med de andre ponniene og Maddi fortsetter opptreningen.
I oktober taes de siste bildene inne på Bjerke, og bruddet kan ikke lenger sees på røntgen!! Og første helgen i november blir Anita og Maddi klubbmestere i sprang!! Hvem hadde trodd det for 6 mnd siden?????
Historien om Sørby`s Unita stopper neppe her...hun har mange år igjen som sprangponni. Og hun har 2 jenter som står i kø for å overta når Maddi blir både for gammel og for lang!! En herlig ponni og ikke minst en herlig familien det har vært en glede å bli kjent med. Jeg setter stor pris på alle oppdateringene og ikke så rent lite stolt og rørt når jeg hører om fremskritt og resultater.
Så lykke til videre Madelene, Michelle og Malin!! Kos dere med verdens beste ponni!!!!
