%@ Language=Bruk samme som Web-området %>
|
Ikke alle historier får en lykkelig utgang, dette er
en av dem. Selv om utfallet ikke ble som vi håpet og ønsket, vet vi at vi
gav han et godt år her hos oss. På nyåret bestemte vi oss
for å sette han til Bjørn Steinseth for å se om han kunne gi han litt tillit
og fartstrening. Periode hos Bjørn gikk flott, og han kom hjem på våren.
Dessverre satt nok redselen fremdeles i
oss som mennesker som holdt på med han, og vi falt fort tilbake til
ridetrening. På grunn
av fryktelig mye hest på stallen og
at kompisen Jonny trengte beitekompis, så ble han sluppet på beite. Der ble
han villere og villere for hver dag, og snart kom vi ikke i nærheten av han. Vel hjemme i august begynte vi å trene igjen, og
det gikk egentlig greit. På tur en dag sammen med Siv ble han bakredd for en
hund. Han skled og falt. Når han kom seg opp igjen sto han tre bein. I
fallet hadde han klart å brekke det en bakbeinet under hasen, og vi hadde
ikke noe annet valg enn å avlive han. Heldigvis var Hilde Bjerke på plass,
og hjalp oss raskt! Junior levde et godt liv
hos oss, og hadde mange mennesker rundt seg som var uendelig glade i han.
Som Thor Egil så klokt sa " hans største fiende var han selv"
og vi kan kanskje tenke at dette var det
beste for han! Allikevel vil han være dypt savnet her hos oss.
Han var en herlig hest! Her her sangen din gutten
vår!
|